BRO S�r Amerika 2012 (geirtorgersen)

BRO S�r Amerika 2012

Publisert:

23.jan.2012 Klokken: 21:11 Kategori: Blogg

L�rdag natt, 29. januar setter vi kursen mot Stavanger Lufthavn, Sola. Det blir en knallhard natt med lite soving. Men turen fra Amsterdam til Lima tar 13 timer. Da burde det bli mer enn nok tid til soving.

Reisefeberen har meldt seg. Det er helt normalt. F�rst en lang flytur, s� fra Lima t Rio med buss og litt tog. Omtrent 7000 km.

Vel fremme i Lima.

Det var langt. 12 timer og ca 12000 km fra Amsterdam og over. Men det gikk greit. Filmer, musikk, grei mat og gode venner. Alle fikk bagasjen og vaare representanter fra reiseselskapet stod klar og tok imot oss. Naa er alle innkvartert. De fleste finner sengen med en gang. Ganske troette etter over 24 timer paa reise. Hotellet ligger 10 minutt aa gaa fra Stillehavet. Miraflores heter bydelen. Det er igjen turiststedet i Lima. I morgen, mandag kl 10.00 kommer buss og henter oss. Vi hadde besoek av en fra Lima paa skolen. Han er i Norge naa, derfor vil broren vise oss Lima i morgen. Alt er bra med gruppen. Litt influensa merker jeg, men det gaar sikkert over. De melder sol og 28 gr her resten av uken.

Mandag 30. januar

Vi har akkurat kommet inn paa hotellet vaart. Program fra kl 10.00 til 19.30. Vi har blitt naermere kjent med Lima. Vi hadde besoek paa skoeln i hoest av en fra Lima som er gift med en haugesundsdame. Han er i Norge naa, men broren hans Victor oensket aa vise oss Lima. Ingen ting er bedre enn lokafolk som viser oss sin by. Vi kjoerte foerst til havnebyen saa til stranden. Vi kunne hatt mye mer tid der, samtidig er jeg glad at vi ikke hadde mer enn 45 minutt. Det var mer enn nok for noen. Flere ser ut som kokt hummer. De paastaar til og med at de hadde paa solkrem. Noe av det mest interessante i dag var besoek hos en av de mest kjente kunstnerne i Peru. Hele hagen var full av skulpturer. Det maa ha vaert flere hundre. Vi fikk ogsaa besoeke villaen hans. Der hang masse flotte bilder som han hadde malt. Huset var et skikkelig gammeldags herskapshus hvor det var kjempehoyt under taket og store haller som oppholdsrom. Ettermiddag stod down town for tur. Foerst fantastisk lunc med to varmretter og drikke til kr 30. Jeg tror de fleste var imponert over den gode maten. Vi skulle jo hatt saa mye mye bedre tid til shopping. Jovel. det ble et par timer, men det var altfor lite. Store flotte inkamarkeder med flotte ting i alpakka. Faktisk er det billigst her i hele Soer Amerika.. Ettermiddagen ble avsluttet med busstur opp paa hoyeste fjellet rundt byen. Det gikk rett opp. Det hoertes ut som om noen heller ville gaa ned igjen. Veien var smal, kun plass til en buss. Vaar buss var stappfull av mennesker. Noen passasjerer fikk utlevert plastikk stol. Selvfoelgelig traff vi baade lastebil og buss paa veien opp. Fullt kaos. Vel oppe fikk vi se hele byen strekke seg ut nedover mot Stillehavet. I kveld delte vi oss. Vi gikk sammen opp til sentrum her paa Miraflores. Noen ville paa Mac Doanald. Noen Pizza hut, Burger King eller Kentucky. Selv havnet jeg paa en Kinawok restaurant. Grei mat, men kunne smakt litt mer. Alt er vel med gruppen.

Hele gjengen i Lima

I morgen, tirsdag, blir det kanskje ingen blogg. Vi drar kl 14 med stor buss. 20 timer etterpaa er vi fremme i Cusco. Turen er ganske hard, men komforten er flott. Setene er nesten formet som senger. Det kalles for semi-cama. De fleste kommer til sove som bare det. Men rundt kl 01.00 vil nok en del spy. Da er vi paa 4200 meter. Den hoyden kan merkes. Det er ikke uvanlig at folk spyr da baade av hoyde og av lukten til andres spy. Vi faar baade middag og frokost paa bussen. Saa spiller vertinnen bingo med passasjerne. Premie: Ny tur fra Lima til
Cusco.

Onsdag ettermiddag. Bussturen gikk veldig fint. Ikke noe saerlig hoydesyke heller. Noen kjenner nok litt paa tunge hoder. Sovingen paa busser jo paa og av. Vi kom til Cusco kl 10.30. Vi har nettopp faatt innkvartert osspaa hotellet og faatt kjoept inn litt mat. Kl 16.00 drar vi paa et stort inkamarked her. Det er nok en del turistifisert, men verdt besoeket. Til Cusco kommer folk fra hele verden som skal til Macchu Picho. Ikveld drar vi ut paa en lokalrestaurant med indianermusikk og marsvin til mat. Det siste er selvfoelgelig frivillig. Alt er bra med gruppen. Foreloepig ingen magesjau. Erling Borgen sa engang at alle utlendigner faar Perumage. Vi krysser fingrene.

Torsdag 2. Febr. Hvis vi skal kalle noe for "highlights" m� det ha v�rt denne dagen. Opp tidlig, 2 tmers busstur og s� halvannen time togtur. Inne ved selve Macchu Picho frakter minibusser oss opp til toppen. Jeg tror de fleste syntest det var merkelig � v�re der. Det er s�nt man leser om. Vel oppe m�tte guiden oss og brukte et par timer p� � f�lge oss rundt. Akkurat ferdig �pnet alt seg av himmelens sluser. Allikevel valgte 5 � g� stien ned. Vi fikk t�rke kl�rne v�re utp� en pizzaovn. Det ble en lang dag. Halv elleve var vi tilbeke i Cusco. Det ser ut som det g�r bra med de fleste. Jeg var nok innom Perumagen i g�r kveld. H�rer litt i bussen og. Minner meg om pensjonistur.

Fredag 3. Febr. Idag st�r Puno for tur og Siv�yne. Ca 7 timers busstur er ingenting n�. Hvis noen savner bilder s� kommer de. Forel�pig er programmet s� tett at jeg f�r ikke tid. Men fra i morgen der vi skal bo 5 netter i La Paz, blir d sikkert mer tid. Fredag kveld. Et nytt highlight. Noen av elevene mente dette slo Macchu Picho. Vi kom til Puno kvart over tre. Full fart innsjekking p� turens desidert beste hotel og s� b�ttur ut til Siv�yne. Her bor og lever indianerne i full balanse med naturen. �yene er kunstige og bygget av siv. Noe av det mest spesielle der ute er synet p� kvinnene. Jo kraftigere de er, jo st�rre sjangs har de p� en date. Grunnen igjen til at de blir litt "dryge" er at de sitter s� mye stille. Det er jo et sv�rt begrenset omr�de de kan bevege seg p�.

Siv�yene

Kristine utkledd som indianerkvinne.

En del kjenner h�yden n�. Vi var innom 4200 meter idag. Vi er n� p� 3900 meter. Det merkes, en liten anstrengelse s� hiver vi etter pusten. I morgen, l�rdag tar vi rutebuss inn i Bolivia og La Paz. Opp kl 5.30. Vi f�r ta det igjen p� Copacabana.

De fleste busser i S�r Amerika har en standard som langt overg�r norske busser. Setene kan legges ut slik at de nesten blir som senger. Dette er bussen v�r fra Puno og over til Bolivia.

L�rdag 4. Febr. Bussturen gikk greit, eller rettere sagt bussturene. Vi m�tte skifte buss p� grensen. T�lmodigheten v�r fikk seg en sterk pr�ve p� grensen. Laaaaange k�er. For ikke � snakke om dobes�k p� Boliviansk side. Det var et kjempesjokk. Oda mente man burde ta antiback i rompa etter et slikt bes�k. Dagens h�ydepunkt var nok ferjen over Tittikaka sj�en. Passasjerene ble fraktet over med sm�b�ter, mens bil og buss gikk over med sm� prammer med 5 HK Johnson p�hengsmotor.

Ferje som frakter bussen v�r over.

P� turen passerte vi stedet hvor Thor Heyerdal fikk konstruert RA2. I disse omr�dene og spesielt i Peru vet folk hvem Thor Heyerdal er. Vi kom fram til La Paz kl 17.00. Deretter fulgte et av turens st�rste spenningsmoment. Vi skulle ta taxi til Casa Allianza. Ettermiddag i La Paz er bare et fullstendig kaos. Videre m� man v�re veldig forsiktig med valg av taxi. Masse pirat. Man skal se etter radiomast og nummerskilt p� taket. S� gjelder det om ikke � bli lurt. 25 kr for en tur p� 25 minutt er max. Alle kom fram. I kveld har vi hatt informasjon og pizza. De fleste valgte sengen kl 21.30. Oss gamlegutta som holder ut.

S�ndag 5. Febr. Noe problemer med pass, mobil og kredittkort som er blitt borte. Det er ikke unormalt. Vi startet tidlig igjen for � f� mest mulig ut av dagen. F�rst en ganske t�ff biltur i fjellene utfor La paz. Trollstigen er bare sm�gutten i forhold til dette. Jeg var ganske trygg. Spesial minibuss med 4 hjulstrekk. I tillegg en meget god sj�f�r som hadde gjort dette mange ganger.

Jeg t�r ikke vise andre bilder fra turen opp, for da kommer tanta til Oda � bli redd.

Vel oppe til 5300 m startet turens aller st�rste utfordring. 100 h�ydemeter til fots. Jeg var ikke h�y i hatten etter 2 netter med magesjau. De fleste kjente b�de hjertebank, hodepine og de hev etter pusten. Jeg tok fram all erfaring jeg har gjort etter � ha tatt Kilimanjaro 2 ganger. Tro det eller ei. De kom opp. Det har aldri skjedd f�r. Jeg er skikkelig imponert av de.

P� toppen av Zhaqaltaya, 5400 m.

Turen ned er jo bare en vits. Alt vondt er glemt og man nesten seiler ned igjen. Dagens andre h�ydepunkt var 4 hjuling. F�rst var vi s�vidt innom en dyrepark og s� de mest ber�mte dyr i S�r Amerika. Condor er ganske s� majestetisk. 4 hjuling var en ny erfaring for mange. F�rst kj�ring i trafikk f�r vi kj�rte opp i fjellene og havnet ca 1000 h�ydemeter opp til byen El Alto. Det er denne byen vi skal bli mest kjent med siden. Her drives en rekke norske bistandsprosjekter. 3 timer p� 4 hjuling var nok. Men ga mersmak. Vi vil mer, sa ungdommene. Vel, programmet v�rt er ganske stramt. S� vi f�r se.

Dette bildet er ikke ment for tanta til Oda. Erik og Oda er p� toppen p� El Alto. 300 m stup p� begge sider.

Mandag 6. febr.

En dag i ro. Vi har v�rt p� Casa Allianza hele dagen. Det har faktisk v�rt undervisning en hel dag. F�rst om Misjonsalliansen prosjekter p� El Alto og i distriktene frem til lunch. S� fikk vi et m�te med lokale bolivianere som fortalte om prosjekter hvor de forebygget HIV/AIDS. For de som blir rammet av denne sykdommen, medf�rer ofte ekskludering av familie og venner. P� sykehuset blir de lagt inn p� avdelinger med pasienter som er smittet av f.eks gulsott. Det er det verste som kan skje de, for da blir de igjen smittet av andre sykdommer.

Aller sterkest i dag var nok m�te med en lokal indianderjente p� 25 �r som var smittet av Aids. Hun ble dopet og voldtatt og ble smittet av Aids. Jeg tror ingen kommer til � glemme hennes ansikt. Hun dr�mte om en gang � f� mann og barn, men vet nok at dette kan bli vanskelig. Hun reiser rundt i Bolivia og informerer om sykdommen og ikke minst om forebygging av Aids. Undervisningsopplegget ble avsluttet med et m�te med en norsk voluntar. Det g�r ann � dra over hit f.eks i en 4 m�neders periode og jobbe som fotballrener, engelskl�rer, barnehage..... Det koster litt, men det er ingenting i forhold til det man f�r igjen. F�rst en m�ned knallhard spanskoppl�ring og s� tre m�neder i et prosjekt. Det er heller ikke uvanlig at ungdommer reiser over her og tar sin praksisperiode. Det kan v�re l�rerh�yskole, f�rskole, sykepleie, vernepleie.

Vi avsluttet dagen med et bes�k i den rike bydelen av La Paz, San Miguel. Til lenger ned man kommer i denne byen, jo rikere er man. Det vil si til lettere er det � puste. Her finnes masse mote og merkebutikker. Prisene er litt lavere enn hjemme, men problemet er at koffertene v�re er allerede stappfulle.

Mange av oss kjenner enn� h�yden. Det er normalt. Mageproblemer er ogs� helt vanlig. Men vi har n� f�tt medisiner som skal ta det. Krisen min er over. Men neste �r skal jeg ha med Mr. Lee og Turistforeningens turpakke som blandes med kokt vann.

Tirsdag 7. februar.

Opp til frokost kl. 07.00 og avg�rde p� bes�k i norske bistandsprosjekter kl. 08.00. F�rst en god times busstur 700 meter opp i h�yden til El Alto. Denne byen var f�r en del av La Paz, men de er n� atskilt som to forkjellige byer. El Alto er byen p� den store h�ysletten. Her kommer indianere fra hele Bolivia for � f� seg jobb. Noen klarer det, mens andre sliter. Fattigdommen er stor og infrastrukturen f�l. De bor i murhus gjerne uten vann, do og varme.

N�r det da ikke er et tre p� mils omkrets til brensel eller penger til brennstoff, sier det seg selv at dette m� v�re et beint�ft liv n�r gradestokken g�r ned mot -15gr.

Opplegget v�rt denne dagen var da knyttet opp mot fattige indianere som fikk en mulighet til � f� seg en arbeidsplass gjennom mikrofinans. Vi fikk f�rst m�te en av lederne for Diakonia FRIF. Bolivianerne elsker powerpoint. Det virker som det ikke er seri�st hvis de ikke kan ha en skikkelig presentasjon. Tror nok en del slet litt med � f�lge med, samtidig er dette midt i blinken for en bistandslinje. Det finnes vel ingen bedre m�te � hjelpe mennesker i gang p� samtidig som de beholder verdigheten. Organisasjonen har n� 300 millioner kr som de kan l�ne ut. Faktisk betaler 98.5% tilbake pengene som de l�ner til fastsatt tid. S� h�yt tall har vi ikke i Norge. Renten er dr�y. 26%, men det er de n�dt til � ta for � komme i balanse. Samtidig er det ingen andre l�neinstusjoner som vil l�ne penger til fattige.

Vi fikk lov til � m�te en gruppe som finansierer sine sm�bedrifter ved mikrofinans. 8 damer og 1 mann. Mennene f�r nesten ikke lov � v�re med. Max 3 pr 10 kvinner. �rsak? Da vil de automatisk bli styreleder og ta alle tillitsvervene. Kvinnene er s� undertrykt at s�nn vil det bli. Dermed pr�ver de � f� kvinnene til � ta ansvar.

Gruppen p� 10 passer p� hverandre. Hvis den ene f�r problemer med tilbakebetalingen, tr�r de andre til og deler regningen. Vi fikk et innblikk i hva de jobbet med. Noen lagde speialmat som de solgte til La Pax. Andre vevde spesialprodukter innenfor alpakka. En drev kafe. Mannen i gruppa hadde verksted for mobil og programmering.

Jeg er imponert. Og enda mer imponert ble jeg da jeg h�rte hvordan arbeidsdagen til kvinnene er.

Mennene deres er ikke innstilt p� noe forandring, de er en del av den S�r Amerikanske machokulturen. Derfor m� kvinnene klare dette alene. De st�r gjerne opp kl 04.00. Lager mat til mannen og barna. G�r p� jobb og kommer hjem om kvelden. Da skal de lage mat til barna og mannen, vaske kl�r og rydde. De er gjerne i seng kl 01.00. For et liv. Men kanskje nettopp dette er veien kvinnene m� g� for � reise seg.

Denne indianerkvinnen er lederen av mikrofinansgruppen vi fikk m�te.

Vi avluttet opplegget med bes�k hos en dame som har f�tt masse hjelp gjennom mikrofinans. N� har hun mange i arbeid som lager skinnprodukter. Hun hadde bl. a ansatt 3 menner som sydde lommeb�ker av alpakkaskinn.

Hvorfor menn og ikke kvinner? Mennene sydde mye finere. Det vil si det er mannfolkene som er skreddere, s�nn det var ogs� f�r i Norge.

Det er mennene som syr.

Hun gjorde det skikkelig bra. De fleste ble nok litt forundret da de s� at det hang et lammefoster p� veggen. Det er helt normalt. Det skulle gi velsignelse fra Moder jord.

Vi fikk en flott lunch p� Misjonsalliansens hovedkontor. Nydelig panert kylling med ris, stekte poteter og gr�nnsaker. Og s� fruktsalat til dessert. Pris? 15 kr. Det er veldig billig her.

Bussen kj�rte oss s� til sentrum av La Paz. Her er det massevis av turistbutikker med alt mulig innenfor alpakkaprodukter til en billig penge. De fleste har tatt tidlig kveld. I morgen er det igjen grytidlig opp. D�dsveien p� sykkel venter. Jeg tror de fleste n� har f�tt orden p� magene sine.

torsdag kveld.

Beklager s� mye, men jeg har ikke hatt anledning til � skrive p� bloggen i det siste. Det g�r i ett, enten med program eller ved assistanse ved sykdom. Flere spydde og hadde diare i natt, h�yden slo ut en og en m�tte innlegges p� sykehus. Det gj�r at jeg fremdeles er i La Paz og tar fly i morgen med de som fikk verst utslag av sykdom. Jeg fulgte hovedgruppen opp p� bussstasjonen og m�ter de igjen i morgen i St Cruz. Det er ingen problem. Ungdom reiser back-pack rundt hele verden, s� disse skal sitte p� samme buss frem til endeholdeplassen i morgen. N� har jeg nettopp hentet hun som var innlagt p� sykehus og alt er bra. S� da kan alle fortsette turen til Brasil. Men det er ikke kjekt n�r s� mange rammes. Jeg tror mageproblemene skyldes et basseng vi badet i. Det kan virke som om de fleste som dukket hodet under, ble rammet av spysyken. Alle har blitt kontrollert av lege.

I g�r onsdag hadde vi en flott sykkeltur. Kanskje verdens mest kjente - D�dsveien p� sykkel-. Jeg tror de fleste syntest den ikke bare navnet med rette. Vel er det bratt p� den ene siden, 500 m rett ned. Men konsentrerer man seg om syklingen, er dette ikke noe problem. Veien er litt steinete, samtidig som syklene er helt r�. Man sitter i 4 til 5 timer og tr�r nesten ikke p� pedalene. Men en ting er viktig: Trykk f�rst p� venstre h�ndbrems, hvis motsatt fyker syklisten som et prosjekttil over styret. Det er ikke godt.

D�dsveien slik den slynger seg langs fjellsiden.

Dette bildet er ikke ment for tanta til Oda.

Brems f�rst med h�yre hendel, s� g�r det kjempebra.

Vi hadde et fall, Synne hadde for stor fart i svingen. Dermed ble det noen skrubbs�r. Men hun storkoste seg da guiden stelte s�rene. Han var visst litt pen.

Synne fallt for guiden.

Noe av det som er mest fasinerende med denne sykkelturen er kontrastene. Man begynner langt opp i kulden og s� ender man i Amazonas jungelen. Det er rett og slett fantastisk � kjenne varmen igjen. Vel fremme fikk vi dusje, basseng og grei middag. Turen i minibusser tilbake over Andesfjellene tok 3 timer.

Torsdag: Vi har bes�kt et norsk bistandsprosjekt innenfor avl. Tro det eller ei. N� vet vi alt om Holstein ku og kunstig inseminering. Den ene av utsendingene her er dyrlege. Her kan de hjelpe b�ndene enormt. En ku i dag produserer 5 liter til dagen. Ved norsk innblanding kommer de opp i 15 liter til dagen.

Kalven er et resultat av norsk bistand.

Jeg tror elevene aldri kommer til � glemme bes�ket p� en skole i det aller fattigste omr�det av El Alto. Mange av barna de m�tte er fadderbarn. Elevene har selv rekrutert faddere og fikk n� se at det nytter. Pengene kommer fram.

Legg merke til forbildet til indianerjenta. N�r skal de f� selvtillitt n�r idealet er blondt h�r og bl� �yne?

Elever som f�r g� p� skole ved hjelp av norske faddere.

M�te med varaordf�rer p� El Alto. Det er tydelig at de setter stor pris p� bes�k og bistand fra Norge.

Fra i dag fredag og frem til onsdag kan det v�re problem med internett og blogg. Vi drar fra St Cruz med tog l�rdag kl 12.00. Ankomst grense Bolivia/Brasil s�ndag morgen. Deretter b�rer det 3 d�gn inn i villmarken i Pantanal. Der blir det mobil- og internettfri sone helt til onsdag ettermiddag. Etter det er vi online det meste av turen. Men er vi p� nett, sender jeg selvsagt rapport.

Fredag kveld: Vi har alle kommet til St. Cruz. Jeg hyler av latter n�r de forteller om den forferdelige bussturen fra La Paz og ned her. De h�res ut som pene haugesundsfruer som skal avg�rde � stelle neglene. Doen virket ikke p� bussen. Dermed m�tte de nesten tvinge sj�f�ren til � stanse. Og alle inn i skogen, mens sj�f�ren gjorde sitt forn�dne rett utenfor bussen. Inn p� bussen kom indianere med sine esker. Jeg tror elevene har glemt at det er p� en backpack-tur vi er. Alt kan skje. Jeg garanterer at det er denne bussturen de kommer til � snakke om. Hostellet her var mye bedre enn jeg hadde forventet. Ca 60 kr for en natt m frokost er bra. Vi ligger faktisk litt under budsjettet v�rt. Ingen ting er kjekkere. For oss som tok fly idag, var det en merkelig overgang � komme fra 4000 meters h�yde og ned til 200. Plutselig ble alt lett og vi kunne springe uten � hive etter pusten. Her i St. Cruz er det nok n�rmere 25 gr og full sommer. Resten av turen blir slik. Jeg ser at Sao Paulo og Rio ligger p� n�rmere 30 gr. Pantanal, hvor vi skal p� s�ndag er enda h�yere. L�rdag: vi er �yeblikk klar for togtur. 20 timer. Men kvaliteten er ganske bra med gode liggeseter. V�re pasienter er i storform. Som tidligere nevnt, g�r vi inn i villmarken fra i morgen etter � ha passert grensen til Brasil. N� er det ingenting mer nifst s� tanta til Oda kan slappe sv. Kanskje en og snnen Anakondaslange p� 6 meter og litt bading med krokodiller. Men de er s� mette av all fisken slik at menneskekj�tt frister ikke.

�

Onsdag 15- febr.

Vi har kommet til en liten koselig by som heter Bonito. Alt er vel med gruppen, nesten ingen romling igjen i magen. Jeg tror nok de fleste merker at Brasil er en del mer vestlig orientert enn Bolivia. Det fikk vi iallfall merke p� grensen Bolivia/Brasil. Vi ble st�ende s�ndag i en lang k�. Plutselig stenger de grensen og sier kom tilbake i morgen. S�nt g�r ikke hvis de noen gang har tenkt � n�rme seg verden ellers. Dermed ble vi n�dt til � passere grensen uten � stemple oss ut av Bolivia. P� andre siden nektet de � stemple oss inn i Brasil siden Bolivia stengte grensen. Det er for �vrig ingen hindringer p� grensen. Man kan g� frem og tilbake s� mye man vil.� Vi har ordnet det slik at vi skal f� stemple oss inn i Brasil p� fredag p� flyplassen i Campo Grande. S� n� er vi alts� illegalt i Brasil.

Togturen p� l�rdag var lang, varm og sjarmerende. Indianere kom av og p� og solgte alt mulig fra klokker, DVD til varm kylling.De hadde inn�vd et merkelig tonefall som enn� forf�lger oss.

Togturen varte i 22 timer. Min gode venn Ronaldo stod og tok imot oss p� grensen med to minibusser. Vi kj�rte f�rst innom grensebyen Corumba i Brasil og fikk en kjempegod lunch, penger og myggmiddel. Sistnevnte er livsviktig i Pantanal eller kan store deler av turen bli �delagt.

Etter en god times kj�ring overtok lastebiler transporten inn i villmarken. Veiene er s� som s�. Grus og humpete. Bakp� lasteplanen sitter man p� benker.

P� vei inn i villmarken.

Det var kjempemorsomt � se reaksjonen til de forskjellige da vi ankom campen. Her skulle de bo i primitive lokaler i 3 d�gn og sove med mygg, firfisler, store biller, flaggermus og frosk.� Ikke f� hyl disse dagene. Campen ligger alts� langt inn i �demarken, eller verdens st�rste v�tnarksomr�de. Er man heldig kan man se jaguar og anakonda. Vi s� ikke det, men fikk med oss en del fugler og dyr. Tror nok at krokodillene gjorde st�rst inntrykk.

Adele valgte hijab etter utallige myggangrep.

�Mandag begynte vi dagen med en slags safari/fottur. Alle v�knet tidlig. Det er ikke s� lett � finne liggestillingen i hengek�y.

Oda har funnet sovestillingen. For alle del litt p� tvers, ellers f�r man aldri sove.

Vi s� interessante planter og tr�r, villsvin, apekatter,. beltedyr, vanngris.og massevis av fugler.

Vaskebj�rn.

Vanngriser og S�r Amerikas nest st�rste fugl.

Midt p� dagen var avsatt til soling og avslapning. Det var veldig varmt. Sikkert 30 gr i skyggen. Ettermiddag kveld var vi ute p� safari fra bil. Nattsafarien ble spennende. Det var helt beksvart. Guidene hadde sterke lys, dermed ble det mye lettere � se dyrene. En sv�r feit tarantell vant. Hylet fra jentene skremte vettet av dyrene. Vi s� sporene etter anakondaen. Guidene pr�vde � fange den, men forgjeves. �ynene i m�rket fra krokodillene var ogs� helt spesielt.� Lyktene ble reflektert fra krokodille�ynene. Dermed s� man hundrevis av �yne som stirret opp fra vannet.

Maten var knallgod. Sterk og n�ringsrik kost. Frokosten s� som s�, typisk brasiliansk med kaker og s�tt. Dusj og toalett var ok, men ikke mer heller. Men vi var i villmarken.

�

Tirsdag:

Vi m�tte dele oss i to grupper. Den ene hadde piraiafiske f�r mens den andre var p� b�ttur med riverrafting. Kanskje litt merkelig � legge seg i elven � bli dratt nedover av str�mmen n�r man vet at det er b�de piraiaer og krokodiller.

Nina, Adele og Maja p� riverrafting.

Krokodillen er ikke langt unna. Langs stranden finnes det hundrevis.

Etter lunch hadde den ene gruppen b�ttur mens den andre hadde ridning. Igjen en flott opplevelse. Vi red et par timer inn i villmarken. Om kvelden var det samling rundt b�let.

P� hesteryggen inn i Pantanal.

�
I f�lge jentene v�re er de brasilianske guttene s� heeeeeerlige. Her er guiden v�r med dagens fangst av piraiafisk. Skal ikke r�pe hvem som gikk av med seieren og fikk seg en date rundt et b�l p� Valentines day.

Onsdag 15. februar

Vi v�knet halv sju til et skikkelig regnv�r. Det datt ned fra himmelen. Dermed m�tte vi bare ta det helt med ro, lese eller sove i hengek�yene. Litt fint det og.. Midt p� dagen dro vi med lastebilene tilbake til minibussene. Disse tok igjen ca 3 timer til Bonito. Tror nok de fleste satte pris p� � f� mobildekning igjen og ikke minst face.

Torsdag 16. februar

Fantastisk dag igjen i Brasil. Varmt og sol. Slik vi dr�mmer om. Frokosten i S�r Amerika er s� som s�. S�tt som bare det og litt frukt. Snorkling stod p� programmet. Vi dro avg�rde kl 09.30. Etter ca 45 minutt kom vi til et anlegg langt ut i �demarken. Her fikk vi instruksjon og utlevert v�tdrakter. Vi blir s� kj�rt ut i naturen og m� s� g� et par km med v�tdraktene p� i villmarken. Det var ganske hett. Svetten silte. Vannet vi skulle snorkle i var krystallklart. Tusenvis av fisk i alle regnbuens farger. Man skal ligge helt stille og bare la seg bli dratt med. Dermed �pner det seg en helt ny verden. Tipper vi snorklet et par kilometer. Etterp� var det full middag som var inkludert i prisen. Vi fikk og en god time i solen, s� n� begynner underlaget � bli klar for Copacabana.

�

Imorgen fredag drar vi kl 09.00 til Campo Grande, hovedstaden i denne staten for � ordne passene og oppholdstillatelsen v�r. Bussen g�r til Sao Paulo kl 22.00. Da er det siste lange busstur. Det kommer til � g� s� greit som bare det. Bussene i Brasil er helt enorme. Gode seter og liggeseng. Vi vil ankomme Sao Paulo rundt kl 14.00 p� l�rdag. Da er det rett ut til barnehjemmet og 5 netter p� madrass p� gulvet. He,he....

Alt er bra med gruppen. Ingen er syke og stemningen flott.

Jeg faar ikke mer ord inn paa denne bloggen, sa reisen fortsetter paa bloggen: BRO Soer Amerika 2012 Sao Paulo og Rio.

35 kommentarer

35 kommentarer

Skrevet av: Bente Solheim

Publisert: 30.jan.2012 Klokken: 18:25

Hei!

Det skal bli veldig kjekt � f�lge med p� "oppdragelsesreisa". Takk til Geir for at han tar med v�re h�pefulle p� tur, og at vi f�r vere med p� reisa gjennom bloggen. Vi vil nok f�lge spent med, og supplere med kart og leksikon, slik at vi f�ler at vi er litt p� tur vi ogs�. God tur vidare, ha det veldig kjekt og pass godt p� kvarandre!

Helsing Bente - mamsen til Oda

Skrevet av: Trude Bakken

Publisert: 31.jan.2012 Klokken: 08:13

Tusen takk til Geir for flotte oppdateringer! Spennende for oss som sitter hjemme i kalde Norge � f�lge med p� turen. Tenker p� dere. God tur videre og pass godt p� hverandre!!!!

Hilsen Trude- mamman til Marlene.

Skrevet av: Ida Milj�arbeider

Publisert: 01.feb.2012 Klokken: 21:23

Kos dere! Og minn elevene p� at det er obligatorisk med reisegave til de flotte mij�arbeiderne som er hjemme og missunnelige p� dere!

Skrevet av: Synn�ve Nystuen

Publisert: 01.feb.2012 Klokken: 22:38

Det er fint kunne f�lge dere via bloggen din Geir. Alltid spennende med oppdateringer.

Dere har opplevd s� mye allerede , skulle gjerne v�rt med . Godt at alle har det bra. Turen er en opplevelse for livet og vil sikkert trigge reiselysten for mange.

�nsker dere alle en flott tur videre. Til opplysning har det her v�rt opptil 20 minusgrader her i Elverum denne uka, Dere f�r nyte varmen og ta vare p� opplevelsene, de blir til viktige minner i et liv. Vet at dere tar vare p� hverandre. :)

Klem til alle fra Martines mamma.

Skrevet av: Wenche Skaar

Publisert: 02.feb.2012 Klokken: 21:48

Hadde jeg visst dette om bussturen p� den smale veien, hadde ikke Oda f�tt lov � v�re med! Jeg m�tte klamre meg til tastaturet da jeg leste for ikke � svime av! Ikke flere s�nne skumle turer, h�per jeg, ellers fin tur videre!

Nerv�s hilsen fra tanta til Oda!

Skrevet av: Vebj�rg L�yning

Publisert: 06.feb.2012 Klokken: 21:39

Dette h�yres jo b�de travelt og veldig spennande ut. Guri s� mange opplevingar desse ungdommane f�r. Det h�yres ut som du Geir har heile kontrollen s� d� g�r nok alt greit. Kos dykk vidare og pass p� kvarandre.

helsing fr� Vebj�rg, mor til Munirat, som seier alt g�r bra med henne fordi ho har Afrika- mage

Skrevet av: Bente Nyerr�d

Publisert: 06.feb.2012 Klokken: 23:22

Veldig moro � f�lge dere p� bloggen, for noen opplevelser disse ungdommene f�r med seg. Tenker p� dere, men h�res ut som alle har det bra. Noen har v�rt innom Perumagan som Geir s� fint sier det, men det m�tte en vel regne med. God tur videre til dere alle og pass godt p� hverandre. Her f�lger alle bloggen og ikke mist mormor.

Hilsen fra Bente mammaen til Lise Marit

Skrevet av: S�lvi Halvorsen

Publisert: 07.feb.2012 Klokken: 12:36

Henger meg bare p� det de andre mammene skriver over. Det er s� bra at vi kan f�lge med dere p� denne m�ten. N� st�r vel D�dsveien for tur i morra, og etter det kan vel b�de mammer og tanter slappe litt mere av, h�per jeg. Ha en kjempefin tur videre. Vi f�lger med dere. :)

Mamman til Rine.

Skrevet av: Fra S�lvi og �ivind

Publisert: 07.feb.2012 Klokken: 17:04

Som morfar til Marlene synes jeg at det er stort � f� f�lge med p� turen p� denne m�ten. Takk for god ledelse, v�r forsiktig alle sammen, s� f�r dere nok en fantastisk tur. �ivind

Skrevet av: Julie

Publisert: 07.feb.2012 Klokken: 18:48

Heisann! Det er med stor spenning og interesse vi f�lger turen gjennom S�r Amerika. Ekstra moro n� med alle de flotte bildene! Har f�tt installert Google Earth,s� da f�r vi se da....

�nsker hele "gjengen" + l�reren en fortsatt utrolig reise!

Skrevet av: Aneta Soroka

Publisert: 07.feb.2012 Klokken: 18:50

Takk for de fine bildene og beskrivelsen av turen. Spesielt likte jeg det bildet av Oda og Erik p� El Alto. H�per alle er friske og kan nyte turen videre. Gleder meg til � f�lge med videre. Hilser fra Ris�r. Aneta:)

Skrevet av: �se Kristine Jonassen

Publisert: 07.feb.2012 Klokken: 19:11

Heisann! Det er med stor spenning og interesse vi f�lger turen gjennom S�r Amerika. Ekstra moro med alle de flotte bildene! Har f�tt installert Google Earth,s� da f�r vi se......

�nsker hele "gjengen" + l�reren en forsatt utrolig reise!

Hilsen �se-mamma til Julie Alida

ps.beklager at jeg sendte meldingen f�rsti ditt navn,Julie. Men pytt,pytt alle kan gj�re feil;)

Skrevet av: Hege Mikaelsen

Publisert: 07.feb.2012 Klokken: 22:00

Hei

S� g�y � se litt bilder fra den veldig innholdsrike turen deres! N� er vi veldig spente p� morgendagen ned D�dsveien. Krysser det vi har for at alle skal komme helskinnet ned, glade og forn�yde for vel gjennomf�rt tur :-) Ad�le har f�tt instrukser om � ikke ta noen sjanser, he he.

Hilsen Hege, mamman til Ad�le

Skrevet av: Wenche Skaar

Publisert: 07.feb.2012 Klokken: 23:05

Dette er tantetortur - jeg likte IKKE bildet av Oda p� kanten av stupet! Finnes det ikke shoppingsentre som jenta kan plasseres p� mens de andre utfordrer skjebnen?? Jeg liker ikke snakk om D�dsveier heller - jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet..............

Skrevet av: Aneta Soroka

Publisert: 08.feb.2012 Klokken: 07:38

Klokka er halv �tte her i Norge, Jeg bare M� lese bloggen f�r jeg skal p� jobb. Ha en fin dag til alle:) Aneta