hits


Leser denne bloggen nå!

Kategorier

Arkiv

Siste kommentarer

Lenker

Design: Iselin Dalen

Siste dag i Rio

    Publisert:
  • 09.02.2018 Klokken: 00:04 Kategori: Blogg

Fra gårsdagens besøk på Corcovado.

Vi har kommet til flyplassen og er øyeblikk klar for boarding. Flyr først  11 1/2 time til Amsterdam, så skilles vi. Det er vinterferie i Norge. Jeg er ikke så sikker på om disse trenger ferie. Muligens de trenger å fordøye alle inntrykkene. 

De som ville kunne ta hangliding i dag. 31 ville. De angrer ikke. De kastes ut over Rio på 740 meters høyde. Det er helt villt. Flyr litt ut i Atlanterhavet til slutt før skjermen bremser kraftig og en går inn for landing på en av strendene. Jeg tror det er nabostranden til Ipanema. 

Nå var det trist å dra. 29 gr i skyggen og sol på Copacabana. Rio er i ferd med å våkne til karnevalet som begynner på lørdag.

Vi har hatt en flott tur. Noen IPhoner forsvant og et par uhell som gikk bra. Fotballkampen endte 2 - 0 til Vasco som dermed går videre til deres Sør Amerikanske liga. Kjempestemning på stadion. Vi kom hjem 00.30. 

En stor takk til Guro Lahus som var med som reiseleder. Fantastisk å jobbe sammen med. Det sier seg selv at når 34 skal på en så lang reise, så møter vi utfordringer. Men de har vært få. Veldig kjekke elever. Men det visste jeg på forhånd.

Kristusstatue og fotballkamp

    Publisert:
  • 07.02.2018 Klokken: 23:14 Kategori: Blogg

Formiddag var avsatt til et av verdens mest kjente turistmål, Kristusstatuen i Rio. Vi leide minibusser som kjørte oss nesten til toppen. Resten, ca 5 minutt videre er det andre som tar seg av. Denne gang var vi uheldige. Været slo om og vi fikk ikke sett den fantastiske utsikten på toppen. Men vi har vært der. 

Kl 18.30 ble vi hentet til fotballkamp. Kl. 21.45 skal Vasco fra Rio spille kamp mot et chilensk lag. Det er en slags kamp tilsvarende Champions  leage i Europa. Det vil si vinner Vasco går de videre til gruppespillet i Sør Amerika. De vant første kampen i Chile i forrige uke med 4 - 0. Dermed ventes det full stadion her med sambatrommer og brasiliansk fotballstemning på det beste. 

Fridag paa tirsdag

    Publisert:
  • 06.02.2018 Klokken: 23:02 Kategori: Blogg

De fleste har tatt seg en bytur. Metroen gaar rett fra hotellet og inn til sentrum. Jeg anbefalte de aa gaa av paa Urugiana. Her finnes et av de stoerste markedene i Soer Amerika. 

Jeg har selv vaert og forberedt neste aars prosjekt med nye elever i Rio. Jeg fikk beskjed om aa ta taxi for aa moete en representant for det ville bli vanskelig aa finne adressen. Det nytter ikke med meg og Google Map,saa jeg proevde meg paa Metroen. Ingen problem.Kom frem 30 minutt foer tiden.

Jeg ble saa kjoert i 1 time ut av Rio til den aller verste slummen jeg har sett. Jeg har sett en del av disse baade i Ukriana, Brasil og Kenya. Dette var bare vondt. Slummen ligger rett ved den gamle bossplassen. De lever av aa sortere soeppel. Mat faar de i restavfall. Jeg trodde ikke dette var mulig. Ikke vann, ikke dusj, ikke toalett. Husene var bygget bl.a av gamle paller. Grisene gikk i beina vaare. Sorpe og soele opp paa beina. Milliarder av fluer som likte meg spesielt godt. Da vi skulle sette oss inne i skuret, satt det 1000 fluer som jeg maatte sette meg oppaa. Jeg saa ikke ett lyspunkt her inne. Fikk bare store problemer med meg selv da barn kom og ville gi meg en klem eller holde meg i haanden. For aa vaere helt aerlig saa tenkte jeg paa lus og hygiene. 

Forresten det var et lyspunkt. Her jobber mennesker for aa gi menneskene haap og fremtid. Det nytter faktisk. Den norske misjonsallianse stoetter et kjempeprosjekt inne i slummen. Hver da faar 100 barn anledning til en slags SFO med 4 timersundervisning, lek, data, dusj og mat. Det er en tannlege i Rio som startet det hele. Hun er 40 aar og brenner for disse barna. Det var hun som hentet meg og kjoerte meg ut. Inngangen til slummen var stengt med steiner. Det ordner mafiaen. Slummen er totalt kontrollert av disse. Men naar Adriana kommer fjernes steinene. De vet hun vil alle bare godt. Dermed beskytter de henne og alle som jobber i prosjektet. Saa neste aar tar vi elevene ut. Jeg vet de kommer til brekke seg naar de kommer ut i skurene. Det gjoer at de og vil laere at det nytter aa vaere et lys for andre. Naar vi samler inn penger i Norge, saa vil de ogsaa her se at det kommer frem. Det nytter, Denne tannlegen kunne hatt det topp som kun tannlege, men jeg tror ikke hun hadde faatt fred inni seg. Adriana har funnet meningen med livet. 

Beklager forresten bokstavene. Jeg bruker brasiliansk tastatur uten ae, aa og oe. Ser ut som at diaré er over. En liten flom paa den ene sovesalen i morges. Plutselig vaaknet jentene av at det kom folk inn og trakk ut stikkkontakter. Vannet stod godt opp paa leggene. En mobil mindre, Naa begynner det aa bli en del. 

Rio

    Publisert:
  • 06.02.2018 Klokken: 00:41 Kategori: Blogg

Vi er erfarne nå. 6 timer i buss er ingenting. Vi har ankommet verdens vakreste by fra avstand. Den konkurrerer visstnok om den tittelen med Cape Town. 

Vi hadde frokost på barnehjemmet halv ni. Kl. 10 kom stor buss og hentet oss. Fordelen med å være så stor gruppe er at vi kan leie busser som kjører oss helt frem.

Hostellet vårt ligger på Copacabana. Nå blir det 8 og 10 mannsrom. Helt greit for 3 netter. Det var verre forrige plass med madrasser på gulvet og 1 dusj pr 15. 

Noen har strevd med magesjau i det siste. Bl.a undertegnede. Dette er ikke så unormalt. Vi opererer med Peru, Bolivia, Brasil og flymage. Men denne gang har det vært lite før i går. Det ser ut som det er en dags/natt tilfelle. 

Av alle ting så regner det i Rio. Vi hadde tenkt Hangliding i morgen, men må bytte til torsdag pga ustabilt vær. Dermed blir morgendagen en slags fridag. Vi kommer nok til å ta en bytur. 

Svømmebasseng og park.

    Publisert:
  • 04.02.2018 Klokken: 20:54 Kategori: Blogg

Noe av det kjekkeste barna på barnehjemmet vet er utflukt til park med svømmebasseng. Mogi og Sao Paulo ligger på en høyslette 700 m over havet. Det er en god times kjøring ned til stranden/Atlanterhavet og Santos. Gamle haugesundere kjenner godt havnebyen Santos. For oss ville det blitt litt langt med å ta med barna. Istedet leide vi en slags park med grill, fotballbane, svømmebasseng og lekeapparater. Det minnet om er norsk leirsted med mange overnattingsplasser. Kan tenke meg det og brukes til bryllup. 

Barna storkoste seg. Det så ut som de fleste elevene gjorde det samme. Mange fotballkamper iallfall og mye bading i bassenget.

I kveld har vi ikke program. Elevene kan velge om de vil være her eller gå på et stort kjøpesenter her i byen. Uansett i kveld må de pakke. Kl. 10 mandag morgen går bussen til Rio. Vi har leid egen buss. Det blir samme pris som rutebuss, men vår buss kjører oss helt frem til hostellet vårt som ligger på .......C O P A C A B A NA. Verdens mest berømte strand???

Besøk i favela

    Publisert:
  • 03.02.2018 Klokken: 20:52 Kategori: Blogg

Frokost halv ni. Så skulle vi avgårde kl 09.00. Men Brasil er Brasil. Vi ventet og ventet. Stadige forandringer. Meningen var å gå til byen, men det ble forandret til kjøring i minibuss halvannen time etter. 

Vi skulle besøke en av Mogis tre store slummer. Normalt skal man ikke ferdes her, iallfall ikke etter kl 18.00. Da styrer mafiaen. Men vi har flere kjente som bor der og som har vært på barnehjemmet. Dermed føler jeg meg trygg. De fleste vet også hvilket positivt humanitært arbeid nordmenn har gjort her gjennom årtier. De siste årene ved Turid Dahl Skokland fra Veavågen på Karmøy. All honnør til henne for et fantastisk arbeid med å ta sikkert 100 barn ut av slummen hver dag og gi dem en slags SFO. 

Vi fikk besøke 4 familier. Alle med kvinner som datt alene uten jobb med ansvar for barn. En hadde 10, ei annen 11. Jeg fatter ikke hvordan de klarer seg med 400 kr måneden som kommunen gir i tilskudd. Da skal klær, strøm, mat og hus betales. 

I ettermiddag har elevene fri. Vi fulgte dem inn til sentrum slik de ble kjent. Så møtes vi igjen kl 20.00 til pizzakveld på barnehjemmet. Noen av barna ble fornærmet da vi gikk. De hadde aldri sett sånne folk før og ville ha mer tid med sånne rare mennesker. Vi får håpe det holder med morgendagen i park med grilling og svømmebasseng. Barna elsker det. Noe av det kjekkeste de vet. 

Nasjonalfuglen i Brasil

    Publisert:
  • 03.02.2018 Klokken: 01:57 Kategori: Blogg

Pantanal er et av de mest fuglerike områdene i verden. Når vannet legger seg over landområdene, gir det grunnlag for masse næring til fuglene. Her er Tulcan,  nasjonalfuglen i Brasil. 

Piraiafiske

    Publisert:
  • 03.02.2018 Klokken: 01:48 Kategori: Blogg

Piraia fiskes med kjøtt av oksehjerte. Man bør ikke blø på beina når man fisker barbeint. Hvis en kalv faller i elva tar det 20 minutt før den er oppspist av piraia. Vi fikk ikke napp en gang. Helt til venstre står Ronaldo. Han stod klar ved grensen Bolivia/Brasil tirsdag morgen kl 06.30. Han tar seg av oss, bestiller og tilrettelegger helt til vi er i Sao Paulo. 

Bilder fra Pantanal

    Publisert:
  • 03.02.2018 Klokken: 01:39 Kategori: Blogg

Giftig slange. 

Cayman er en liten variant av krokodille. Den rører ikke mennesker og er totalfredet.

 

 

Verdens største våtmarksområde, Pantanal

    Publisert:
  • 03.02.2018 Klokken: 01:24 Kategori: Blogg

Vi ble fraktet fra grensen halvannen time med buss inn i villmarken. Der stod 2 lastebiler klar til å frakte oss videre på humpete grusveier inn til campen. Elevene satt i en god time på lasteplan. Hehehe. Jeg har erfaring, så jeg lurte meg inn i førerhuset. 

Meningen var at vi skulle sove i hengekøyer, men det ble stoppet av vannet. Pantanal pleier å bli oversvømmet på denne tiden, men ikke så mye. Toaletter og dusj lå under vann, likeså kjøkken og spiseplass. Dermed ble vi lagt oppe på gården i senger med aircondition. Maten har også en helt annen standard og en høyere pris. Det slapp vi å betale.

Neste dag delte vi oss i tre grupper. En på båttur langs elven for å se på fugle/dyreliv. Dette ble avsluttet med piraiafiske(ikke napp). 

Gruppe 2 hadde hesteridning og gruppe 3 hadde villmarkssafari. De så av alle ting: Anakonda. 

Lunchen er et kapittel for seg. Kraftig kost av forskjellige kjøtt og pastaretter med nydelig karamellpudding. 

Ettermiddag byttet vi. Om kvelden nattsafari. Det foregår på lasteplanet hvor guide lyser etter dyr.

Natt til torsdag satte det inn et vanvittig regnvær. Lynet flerret himmelen i flere timer og det styrtregnet. Vannet steg og steg. Om morgenen fortsatte det. Vi var klar for aktiviteter kl 07.30. Det gikk ikke. Vi måtte kaste håndkleet. Jeg lurte bare på hvordan vi skulle komme oss ut. Det var ikke mer vei flere steder.

Dette hadde de gjort før. Alle med bagasje opp på lastebilene igjen. Kjøreturen begynte ganske skummelt. Masse vann. Lite vei. Burde hatt båt. Etter 5 minutt stod første bil fast i vannet. Traktor ble hentet og bilen dratt opp. Med neste lastebil skjedde det samme. Bom fast. Traktor foran og elevene måtte hoppe i vannet og skyve bak. 

Det var herlig å møte asfalt og minibussene igjen. De tok 5 timer til storbyen Campo Grande. Her ventet stor buss med liggeseter/seng. Den tok nærmere 20 timer til Mogi das Cruzes.(forstad til Sao Paulo). 45 minutt før ankomst ble vi skikkelig ransaket av politiet for narko. Alle måtte sitte med hendene på setet foran med bøyd kropp, mens de ransaket bussen. Litt annet enn hjemme da disse et bevæpnet til tennene. De er lært opp til å skyte først. Tydelig at noen ikke forstod alvoret i situasjonen. En av politiene ble rasende og krevde respekt. Flere begynte å tenke på Coccadrops de hadde kjøpt i Bolivia. Det er fullt lovlig der, men ikke i Brasil. Det har heller ingen virkning, akkurat som cocca-te som vi drikker mot høydesyke. 

Det gikk bra. Vi kom frem etter 20 timer. Rushet i Sao Paulo forsinket oss i et par timer. Nå er vi innkvartert. 14 på barnehjemmet og 20 stk en kilometer lengre ned. Barnehjemmet har ikke soveplass til alle. Derfor må vi leie ekstrarom. 

Alle fikk møte barna i kveld og fikk middag sammen med barna. Etter det jeg kan se er alle i gruppen friske. 3 netter her og 3 nettet i Rio, så hjem. Dette har gått fort.

 

Snart Sao Paulo

    Publisert:
  • 02.02.2018 Klokken: 12:19 Kategori: Blogg

vi har kommet oss ut av Pantanal. Opplevde en uværsnatt av de sjeldne siste natt. Det lynet, tordnet og regnet pøste ned. Det ble sånn flom at vi fikk store problemer med bilene. Jeg skal oppdatere siden om oppholdet. Vi er nå 4 timer fra Sao Paolo. Har egen buss som kjører oss. Spiser nå frokost på en taverna. Alt er kjempebra med oss. 

Brasil her

    Publisert:
  • 30.01.2018 Klokken: 17:39 Kategori: Blogg

Det ble en laaang togtur til Brasil. Det må kalles somletog. 17 timer. Ved endestasjonen måtte vi ta taxi frem til grensen. Her stod vår agent og ventet på oss. Deretter 5 timer i kø på boliviansk og brasiliansk side. Varmt var det og. Nå har vi kommet til grensebyen Corumba og skal få oss mat. Videre går turen 1 1/2 med minibusser før lastebiler overtar og kjører oss langt inn i våtmarksområder Pantanal med masse fugle og dyreliv. Her skal vi ligge i hengekøyer. Vi kommer ut igjen torsdag ettermiddag. I Pantanal er ikke dekning for verken Wifi eller mobil. Det blir spennende. 

St Cruz

    Publisert:
  • 28.01.2018 Klokken: 17:50 Kategori: Blogg

Det var 19 timer i buss fra høylandet til lavlandet. Fra nesten kulde til en vanvittig varme. Sånn blir det resten av turen. Jeg tror de fleste sov i natt. Ingen kan klage på setene iallfall. Vi ligger nesten i setene som senger. Bussene har nok ikke helt samme kvalitet som Peru. Det virker som alle har det bra. Her i St. Cruz blir det bytur, svømmebasseng og flott treningspark for de som vil. Til nå har det vært vanskelig pga høyden. Toget til Brasil går kl 13.25 i morgen.

Bistand i Bolivia

    Publisert:
  • 27.01.2018 Klokken: 03:56 Kategori: Blogg

Noe av meningen med turen er å lære om norsk bistand og hvordan det fungerer. Noe av det aller siste innenfor bistand er å gjøre mottaksland uavhengige av oss. Det vil si på sikt å stå på egne bein. Jeg tror elevene fikk se det med egne øyne i dag. En kvinne får lånehjelp, kjøper inn materiale og maskiner og starter produksjon av lommebøker i skinn. Kjøper inn gamle skinnjakker og lager de om til vakre produkter. Pris for en lommebok? 12 kr. Så får hun låne mer penger og setter i gang med produksjon av bukser til barn. Flere arbeidsplasser skapes. Dette er mulig fordi bistandsmidler ble tilført Bolivia som så blir lånt ut. Ingen av oss er lenger i tvil: Det nytter. 

Norske bistandsprosjekter ligger her på El Alto. Dette er fattigbyen som ligger i forlengelsen av La Paz. Hit kommer aymaraindianere fra landsbygdene for å søke jobb. De er lut fattige. Har ingenting. Ingen vil heller hjelpe de med lån. Så kommer norsk bistand inn ved Misjonsalliansen i 1982. Idag har de 72 000 lånekunder blandt verdens fattigste på El Alto. Vi kaller det for mikrofinans. Dette går nå med et kjempebra overskudd. Jeg tror faktisk de tenker å la dette finansiere all norsk bistand for Misjonsalliansen i Bolivia i fremtiden. Vi startet dagen med besøk på Diakonia Frif som er navnet på denne finansinstitusjonen. Nesten hele Bolivia er dekket med kontorer. Øverste leder for alt med 1,5 milliard i omsetning, begynte som visergutt og steg i gradene. Han kom fra en indiansk slavefamilie. Her spør de hva er best? En leder fra den rike delen av La Paz som er utdannet siviløkonom eller en som kjenner fattigdommen fra innsiden? 

Vi fikk lunch på hovedkontoret til Misjonsalliansen, for øvrig eneste vestlige organisasjon som har administrasjonen i fattigbyen El Alto. De andre har i La Paz. 

Dagen ble avsluttet på et barnevernssenter. Vi fikk møte sosialarbeidere, psykolog og lege som jobber med misbrukte barn og kvinner. Dette er nok et kjempeproblem i Bolivia. Machokulturen lever i beste velgående. Mannen er den sterke og har rett til å slå. I tillegg er seksuelt misbruk av jenter innen familien et kjempeproblem. Dette er et stort isfjell hvor vi bare ser litt av overflaten. Mor ble misbrukt, bestemor det samme, derfor må nye generasjoner tåle det samme. Jeg spurte om de hadde hørt om Metoo. Det var helt ukjent. 

Det er siste natten i La Paz. Kunne godt vært lengre. I morgen er det fri fram til 15.30. Da drar vi til busstasjonen og tar nattbuss til St.Cruz i lavlandet. Der er varmt, full sommer. 

Vi fikk forresten lege på hovedkontoret til Misjonalliansen til å sjekke de som var utsatt for uhell. Han kunne ikke se eller merke noe alvorlig. Selvfølgelig kjenner de fallet. Det skulle bare mangle.

På besøk hos mikrofinanskunde.

I La Paz

    Publisert:
  • 26.01.2018 Klokken: 12:04 Kategori: Blogg

Beklager sen oppdatering, men jeg sliter sånn med nettilgang. Mulig hotellene ikke har stor nok kapasitet når 34 logger seg på. 

Vi har to flotte dager bak oss i La Paz. Onsdag hadde vi først presentasjoner av norsk bistand i Bolivia og Misjonsalliansens arbeid her og i åtte andre land. Vi fikk besøk av et par damer som lager produkter av alpakkaull. 

Ettermiddag dro vi med taxi til andre enden av byen til firhjuling. Taxi er veldig billig her. 50 kr for 45 minutts kjøring. Det blir 12,50 på hver. 

Det er ikke bare å sette seg på en firhjuling. Først litt kjøreopplæring og så test. Turen går først på vei, så mer kupert terreng på grusvei opp til millionbyen El Alto på 4000 meters høyde. Jeg tror vi startet på 3200 m. Vi kjører to og to og bytter på kjøringen. Naturen er fantastisk. Nesten som månelandskap. Det var flere guider med og vi ble delt i 4 grupper. Ingen får kjøre for seg selv og farten er lav. Ett uhell, en 4 hjuling veltet. Det gikk heldigvis bra, men de kjenner både på skrubbsår og ikke minst sjokket. 

Torsdag kom et nytt høydepunkt: Dødsveien på sykkel. Fra snø i 4300 meters høyde til tropisk klima ved Amazonas kilder på 900 meters høyde. Vi måtte opp kl 05.00. Avgang kl 06.00 som selvfølgelig ble 06.30. Boliviansk tid er ikke alltid det samme som i Norge. 

Etter 1 1/2 times kjøring var det utlevering av sykkel og sikkerhetsutstyr. Der var iiiiiskaldt og pøsregn. Turen startet på bred asfaltvei. Det går bare nedover. Etter 45 minutt må vi over i minibussene igjen. Det kommer flere bakker. Disse er ikke tillatt å sykle pga helsefaren. Første året jeg syklet denne, var bakkene med. Da døde to av hjerteinfarkt. Veistykket ligger på 4000 meters høyde. Det er nok grunnen til at folk får problemer i motbakke. 

Etter 15 minutt i bil starter selve dødsveien. Den er smal, svingete og grus. For 10 år siden var dette riksveien til lavlandet. Hver uke skjedde det dødsulykker. Langs veien står mange minnesmerker etter dette. Ennå kan vi se bilvrak som ligger 300 meter ned langs skråningen. Rekkverk visste de ikke dengang hva var. Nå har de skikkelig vei på andre siden av dalen. Dødsveien brukes idag mest til sykling, men det er folk som bor langs veien som kommer i bil. Dermed har de egne regler for alle som ferdes her. Bl.a venstrekjøring. Kommer møtende bil skal  syklist gå til venstre mot stupet for ikke å bli presset i fjellveggen. Sykkel skal igjen være på venstre side sånn at ikke syklist men sykkel går utfor hvis det skulle bli for smalt. Som sagt er dette ikke riksvei lenger. Det er helt trygt å kjøre trafikalt. Men vi fikk erfare at det kunne gått skikkelig galt. Et godt stykke nede raser en stein som en elev kjører på. Denne fyker over styret og lander på høyre side i grøfta. Det ser ut som alt er bra, men tanken er ikke fjern på hva som kunne skjedd. 

Etter turen var ferdig ble vi kjørt til et hotel for dusj og middag. Turen tilbake tok 3 timer. 

 

 

Ett av verdens syv underverk

    Publisert:
  • 24.01.2018 Klokken: 15:07 Kategori: Blogg

Vi kunne ikke vært heldigere. Sol hos oss hele dagen, mens regn på andre siden av dalen. Regnet kom idet vi skulle ta toget tilbake.

 

Fra Sivøyne

    Publisert:
  • 24.01.2018 Klokken: 14:35 Kategori: Blogg

F

Fantastisk å oppleve kulturen til indianerne på Sivøyene. Kvinneidealet der er jo fetere jo bedre. Dermed holdt våre ikke mål. Fra venstre Ina, Elise, Andrea, Vilde og Thea.

Puno og Sivøyene

    Publisert:
  • 23.01.2018 Klokken: 02:23 Kategori: Blogg

Vi har nettopp kommet frem til hotellet i Puno. Midt i byen. Dermed lett å finne frem. 

Vi kjørte med egen buss fra Cusco kl 07.30. Veiene er nesten rette. Vi er på høysletten Altiplano som strekker seg utover store deler av Andesfjellene. Høyeste punkt var 4358 meter. Der slo høydesyken inn på noen. Det merkes ennå. 

Vi fikk og 1 time ufrivillig pause da bussen måtte skifte dekk. 

Ved ankomst Cusco var det rett i båter som fraktet oss ut til Sivøyene. Her bor indianere på 87 forskjellige øyer laget av siv. Det vil si de flyter på vannet. Disse ligger på Titticcaca sjøen, verdens høyeste innsjø med båttrafikk. 

 

MACHUPICHO

    Publisert:
  • 22.01.2018 Klokken: 01:00 Kategori: Blogg

Skulle så gjerne vist bilde, men Wifi er ikke det store i Sør Amerika. Vi kjørte idag, søndag fra Cusco kl 8.30 i 2 timer med  buss gjennom inkames hellige dal. Deretter 1 1/2 time med tog og så busser opp til toppen hvor Machupicho ligger. Vi var heldige. Sol, varmt og regn på motsatt side. Fordelen med denne dagen er høyden. Vi går 1000 høydemeter ned fra Cusco. Det kjennes. 

Av alle ting glemte to billettene sine i første buss til tog, buss og inngang til Machupicho. Det ble stress. Tenk å ha reist halve kloden og så kjørt langt inn i Andesfjellene og så ikke komme frem siste stykket. Det gikk heldigvis greit. Alle var hyggelige og reprintet billettene. 

Machupicho gjorde inntrykk. Guiden og. Kjørte et opplegg som holdt på å ta pusten fra oss. Har aldri møtt en guide med så store kunnskaper før om dette historiske stedet. Men det blir tøft å følge med i 3 strake klokketimer uten pause. 

Noen valgte å gå trailen ned på 400 høydemeter. Det tar 1 time og er verdt opplevelsen.

Nå sitter vi i byen nedenfor Machupicho og venter på toget. Det skal gå om 2 1/2 time. Dermed er vi fremme kl 01.00 i natt. Kl 06.00 er det opp. Buss til Puno går kl 08.30. Det blir hardt. Men sånn er denne turen. Full av opplevelser.

 

 

Ankomst inkahovedstaden Cusco

    Publisert:
  • 20.01.2018 Klokken: 21:42 Kategori: Blogg

Laaaaaang busstur. 22 timer uten stopp. Jeg trøstet de med at dette er den lengste. Men samtidig den flotteste med liggeseter, servering og toaletter ombord. Standarden er langt over norsk. Veinettet er ikke så bra som hjemme. Vi har snart hull i alle fjell, mens her må man opp og ned. Det vil si opp 2000 meter og så ned det samme. Når det så er mange slike, tar det tid. Halv ett i natt passerte vi 4500 meter. Tror nok at noen kjente symptomer på høydesyke som kvalme og hodepine. Her vi bor ligger høyden på 3500 m. Det merkes i motbakkene. Kort pust og litt trykk oppfor øynene. Elevene har fri nå fram til 16.00. Så går vi sammen til det store inkamarkedet her. I kveld skal vi ut og spise nasjonalretten Marsvin. I tillegg indianere som spiller musikk fra Andesfjellene. Jeg var nettopp oppe i sentrum og bestilte plass. De kikket litt rart da jeg skulle ha bord til 34. I morgen står et av de store høydepunktene klar: Machupicho. 

 

Lima

    Publisert:
  • 19.01.2018 Klokken: 01:49 Kategori: Blogg

Litt øre i hodet etter såpass lang reis, men flott stemning i gruppen. Allerede kl 10.00 var vi på vei med til Stillehavet, nesten 1 time å gå fra hotellet. Solen er brennsterk her, så etter 1 1/2 time sol og bad, var det slutt. Vi tåler ikke mer. Flere var på grensen. Det er full sommer her med rundt 30 gr. 

Etttermiddag tok vi T-banebuss opp til sentrum med katedral og presidentpalass. Dette måtte vi ta på avstand. Paven skulle hit kl 19.30. Dermed stengte de av hele plassen eller hjerte av Lima. Tydelig at de ikke tok sjangser på at noen skulle få ødelegge. Men elevene har fått med seg sentrum. Høydepunktet var besøk på inkamarked. Gjett om de ser ut? De ser ikke ut. I tillegg er presanger med inkaklær kjøpt til foreldre. Stakkars foreldre.

 

 

 

Ankomst Lima.

    Publisert:
  • 18.01.2018 Klokken: 04:51 Kategori: Blogg

Tidlig opp. Kl 0.45 ringte klokka. Buss skulle gå fra skolen kl. 05.45. Alle var på plass. Dermed nådde vi ferja og flyet til Amsterdam. Litt verre med neste fly kl.12.35. Vi var litt forsinket. Landet på terminal A og måtte over til F. Da var boardingkort godt i gang. Så bruker man lett 25 minutt fra terminal A til F. Det gikk bra. 

12 timer i fly videre er ganske langt. Men med 3 måltider, filmer og topp moderne fly, går det greit. Nå er vi nettopp innkvartert på hotellet i forstaden til Lima, Miraflores. Vi mangler et par kofferter og en koffert ble ødelagt under reisen. 

 

Sør Amerika 17.01 - 09.02.2018

    Publisert:
  • 16.01.2018 Klokken: 18:04 Kategori: Blogg

Vi er øyeblikk klar for avreise. Spent som bare det. 34 stk skal krysse det Sør Amerikanske kontinent, ca 7000 km fra Lima til Rio. Men før det 1 1/2 time med fly til Amsterdam og så ca 13 timer med fly til Lima i Peru. Bussen vår går kl. 05.45 fra skolen til Stavanger lufthavn. Det skal bli tøft. Vi må bare hoppe i det. Dette er ingenting i forhold til det som venter oss med flere 20 timers buss/tog turer.

Her følger programmet for turen:

on 17.01 Stvgr ? Lima

to 18.01 Opplegg i Lima

fr 19.01 avgang Lima til Cusco

lø 20.01 Ankomst Cusco

sø 21.01 Til Machupicho

ma 22.01 Til Puno. Besøk hos indianere på Sivøyene

ti 23.01 Til La Paz

on 24.01 Bistandsprosjekter

to 25.01 Dødsveien på sykkel

fr 26.01 Bistandsprosjekter i Bolivia.

lø 27.01 Bistandsprosjekter avgang om kvelden til St Cruz

sø 28.01 Ankomst St. Cruz med buss

ma 29.01 Avgang med tog til Brasil

ti 30.01 Ankomst Brasil og inn i Pantanal

on 31.01 I Pantanal

to 01.01 ettermiddag avreise til Sao Paulo

fr 02.02 Ankomst ettermiddag barnehjem

lø 03.02 besøk i slummenFri /pizza med barna om kvelden

sø 04.02 Utflukt med barna på barnehjemmet

ma 05.02 Buss til Rio, ettermiddag Copa Cabana

ti 06.02 Hangliding i Rio og bading på Ipanema

on 07.02 Kristusstatue formiddag. Ettermiddag fri.

to 08.02 Avgang til flyplass kl 15.45

fr 09.02 Ankomst Norge

Amsterdam

    Publisert:
  • 23.02.2017 Klokken: 15:35 Kategori: Blogg

Det er ganske langt å fly fra Sao Paulo til Amsterdam. 11 1/2 time. Sovingen om natten blir så som så. Av og på. Men med et tipp topp moderne Boeing 777 med plass til 400 passasjerer, har vi det meste vi trenger. Eneste som mangler er Wifi. 

Vi er nå på flyplassen i Amsterdam og venter på å komme oss videre. Vi spres nå. Men det er en del forsinkelser og Bergensflyet er kansellert. De må ta senere fly. Vi som skal til Stavanger venter på pilotene til flyet. De er nå 1 time forsinket. 

Ellers slutter vi turen her. Alt har nesten gått slik som det ble planlagt. Vi kjenner alle bussturene, men skal vi over på fly, blir turen langt dyrere og vi har et budsjett som vi prøver så godt som mulig å holde oss innenfor. 

Pizza på barnehjemmet mandag kveld

    Publisert:
  • 22.02.2017 Klokken: 01:08 Kategori: Blogg


Marie får stelt håret



 

Fra parken

    Publisert:
  • 22.02.2017 Klokken: 01:05 Kategori: Blogg


Camilla





 

Park

    Publisert:
  • 22.02.2017 Klokken: 00:52 Kategori: Blogg

Hele dagen gikk med til besøk i park ca 30 minutts kjøring fra barnehjemmet. For barna er dette nesten som julaften. Her leker de, svømmer ibasseng og griller. Rett og slett et friminutt i livet som ellers kan være beinhardt. Kommer man fra et barnehjem, er man garantert sist i køen. Vi ble denne gangen sponset av et firma i Sunnhordaland. De leste en avisartikkel om to jenter fra BRO som skulle til barnehjemmet. De ønsket da å støtte på denne måten. 

Ellers går turen over i sluttfasen. I morgen kan elevene være med barna eller gjøre andre ting. Mogi das Cruzes er en skikkelig koselig by med liten kriminalitet i forhold til andre byer i Brasil. Byen har visstnok 500 000 innbyggere. Men det virker ikke sånn. 

Bussen kjører oss til flyplassen 15.45, ca 45 minutts kjøring. Flyet går kl 00.10 norsk tid og tar 11 1/2 time til Amsterdam. 

Mogi das Cruzes

    Publisert:
  • 20.02.2017 Klokken: 19:44 Kategori: Blogg

Vi kom frem i går kl 02.00. 21 sover i et lokale vi leier og 11 sover oppe på barnehjemmet i administrasjonsbygget. Litt forvirret i morges etter reisen. Men våknet etter hvert til en god frokost på barnehjemmet. Det er nå 24 barn der. Av disse 5 små.

i dag har vi besøkt slummen her. To hus var velstelte  midt i all elendigheten og ett var fælt. Nesten som vi nektet å tro det var sant. 

I kveld blir det pizza på barnehjemmet.

Corcovado

    Publisert:
  • 19.02.2017 Klokken: 17:51 Kategori: Blogg


Det er vanskelig å peke ut hva som har gjort mest inntrykk. Jeg tror nok Kristusstatuen(Corcovado) er med på listen. Det er liksom et sted man en eller annen gang bør ha med seg. 

Vi kjørte fra hostellet kl 08.30. Det tar omtrent 45 minutt å komme opp til inngangen. Her overtar mafiaen i Rio den siste bit av kjøringen til selve statuen. Den ligger ca 740 m over havet med en fantastisk utsikt over hele Rio. 

Resten av dagen blir på stranden Ipanema, nabostranden til Copacabana. Kl 20 i kveld kommer privatbuss og henter oss. Vi skal til barnehjemmet i SAO Paulo hvor turen avsluttes. 

Litt uhell hadde vi i går. Ei av jentene ble frastjålet alle verdisakene på Copacabana. Passet var borte. Det verste som kan skje. Jeg var i kontakt med UD og la opp en kriseplan. Av alle ting kom Visa-kortet tilbake til hostellet. Og tro det eller ei. Vår agent ti Rio tar kontakt: Passet er funnet og kan avhentes hos politiet på neste gatehjørne. Det var blitt kastet i en bossbøtte og så levert til politiet. Gjett om vi er spart for masse ekstra. 

Copacabana

    Publisert:
  • 18.02.2017 Klokken: 21:34 Kategori: Blogg


Sandra prøver ny bikini med assistanse av lokalbefolkningen i Rio. 32 gr. i skyggen.